For slik er det:
Av og til går egentreningen som smurt, andre ganger ikke. Av og til går også treningen for mine klienter som smurt, andre ganger ikke. Som du selvsagt skjønner så er det livet 🙂 Vi prøver og feiler og prøver igjen 😀
I dag skal jeg fortelle om denne uken.
Tirsdag:
Første arbeidsdag etter påsken syklet jeg til jobb (8 km). Dagen før hadde jeg kjørt bort til gymmet med treningssekken. De gangene jeg sykler til jobb så prøver jeg nemlig å unngå å ha på ryggsekk da det er direkte vondt for ryggen/høyre side av kroppen (hmm, aner jeg en liten irritasjon i meg selv her…? Jeg innser nemlig at jeg ikke liker begrensningen; «bør sykle uten ryggsekk på ryggen». Men la gå, jeg lytter til kroppen først, så får hodet godta denne grensen jeg setter. Så da, etter å ha trent dagens flinke klienter så syklet jeg hjem igjen (nye 8 km). Jeg tok til og med tiden på sykkelturen, og brukte 3 min kortere tid på vei hjem. Vindretning spiller ingen rolle…;) Eller jo, fordi øreverken var betraktelig mer merkbar på hjemveien, til tross for pannebånd og hette på, ja jeg syklet jo med stil 😉
Vel hjemme er jeg glad. Glad for treningsøkten jeg har gjennomført, glad for at jeg kan, glad for frisk luft. Øreverken går over, øreproppene består, men det er jeg vant til likevel. Det er trykket i øret. Det kommer og går, som om du skulle hatt øreklokker på, åpnet og lukket dem, lyttet eller snakket til noen samtidig. Prøv det gjerne, just for fun 😉 Det er ikke livets undergang, bare litt plagsomt innimellom 😉
Om ettermiddagen var det tilbake til Pt.Studio for å trene enda en klient.
Jeg blir inspirert av treningsviljen, pågangsmotet og fremgangen til kunden. Samtidig blir jeg glad, ydmyk og takknemlig for jobben jeg har.
Onsdag:
Pt-klienter. Også en ny kunde. (dvs at hun har trent hos meg før, og jeg setter selvfølgelig stor pris på kunder som vender tilbake for mer Personlig Trening :-))
Deretter er det egentrening. 3 sett av øvelsene: Knebøy, supermann, bulgarsk utfall, utfall med fremre fot elevert, Hip Thrust med ball, Liggende strake benløft. Egen kroppsvekt og med lette vekter, men allikevel en økt som var beintøff å komme gjennom. Tenk deg at du trener med en fjærlett venstre fot og en blytung høyre fot. Jeg er sikker på at venstrefoten min ler høyt når jeg trener et-fots øvelser. Den venter på å bli aktivert, mens høyrefoten min sliter med å løfte seg selv. Det er derfor jeg fokuserer mest på et-fots øvelser. I øvelser hvor begge beina er i bakken så jobber venstre fot mest, uten at jeg merker det. Den kompenserer for høyre fot som ikke har samme kraft/følelse. Pga dette er jeg også mindre bevegelig i venstre fot enn høyre, selv om jeg tøyer etter hver eneste treningsøkt og utenom.
Men, uansett hvilke ubehag man kan oppleve, plutselige eller kroniske, så tenker jeg at trening hjelper. Trening er forebyggende og bra, det er viktig, det er gøy. Jeg kunne ikke sett for meg en hverdag uten. Det er alltid NOE man kan gjøre, alternative øvelser finnes for alt, om ikke så behøves noen ganger en operasjon.
Torsdag:
Egentrening: 7 sett av øvelsene; en-arms roing, gående utfall, markløft og utfall bakover.
Syklet 8 km hjem fra gymmet.
Søndag:
Egentrening: Overkropp = 3 sett x 5 reps av øvelsene pushups til benk, omvendt flies i turnringer, en-arms roing.
Underkropp: 3 sett x 5 reps = Knebøy med ball bak ryggen, Step-Up, KB-Swing.
3 sett mageøvelser.
Jeg merker at færre repetisjoner pr.øvelse er mer gunstig og mindre vondt. 😉
Ville du gått til en Personlig Trener som selv opplever fysiske smerter? Eller ser du helst at en Personlig Trener bør ha kunnskap nok til å unngå fysiske smerter? Jeg tenker ihvertfall at egen erfaring, i tillegg til fagkunnskap, kun kan gjøre oss mer rike i forståelsen av oss selv og andre.
Ha en fin søndag kveld 🙂
Hilsen Marian