I en blogg her tidligere så skrev jeg om hvor viktig jeg synes det er å følge den GODE følelsen, å gjøre det man har lyst til og som er viktig for hver enkelt. Det er å være litt som Pippi Langstrømpe. For Pippi gjør det hun vil. Hun følger den gode følelsen, det som gjør henne glad. Hun er rettferdig, selvstendig, modig, nysgjerrig, kreativ, morsom, sterk, hun vil det beste for seg selv og andre, og hun er ærlig og sier ifra. Og det er nettopp da det er greit å få være litt som Pippi Langstrømpe ,ved at man ikke tenker så mye på hva andre mener og tenker, men gjør det som føles riktig for oss. Det som får frem vår indre kraft gjennom kjærlighet, lykke/glede, inspirasjon, kreativitet, noe du brenner for/pasjon, sannhet/helhet. Når man følger de gode følelsene så er man vel på rett vei? For de motsatte følelsene er jo de dårlige: de som får frem frykt ,gjør oss deprimerte og motløse. Da er spørsmålet: Hva gjør deg glad? Tenk over hva du gjør når du kjenner at det kribler av glede og entusiasme innvendig? Hvem er du sammen med ? Hvor er du?
Husk at det vi vanner vokser, fra frø til vakre blomster.
Men kan man virkelig gjøre ALT man har lyst til?
Nei, det er ikke alltid bare såå enkelt 😉 For i samspill med andre mennesker så har vi et ansvar for både oss selv, og hvordan vi påvirker de rundt oss. Men så lenge vi gjør det vi ønsker å gjøre, på en god måte, med ansvar og respekt for helheten, så er man langt på vei inn i det man kan kalle en Pippi tilværelse.
Hva om man følger de dårlige følelsene, uten å egentlig ville det?
Noen ganger har man gjerne lyst til å gjøre ting som ikke er av det gode, som ikke er bra for oss. Det kan være å spise mye usunn mat som svekker oss, og som til slutt vil gå utover helsen. Det kan være å sitte for mye foran en dataskjerm, slik at man får vondt i nakke og rygg. Det kan være at vi blir i en jobb vi misliker. Det kan være at man er sammen med mennesker som ikke gjør oss godt. Det kan rett og slett være at vi følger den dårlige følelsen uten å tenke over det. Mennesket er i stadig forandring. Det er en prosess av prøving og feiling. Om vi har en tendens til å falle på litt dårlige valg innimellom, så kan vi alltids snu det. Vi kan bli bevisst på hvordan vi kjenner oss med de valgene vi tar. Vi kan bli bevisst på konsekvensene av dårlige valg, og heller søke mot de gode. Før vi klatrer (Mount Everest, f.eks, noe sikkert Pippi ville gjort, eller som Cecilie Skog har gjort) så er det viktig å finne/ta på sin egen oksygenmaske først, slik at vi lettere også kan hjelpe våre medmennesker mot nye topper.
Cecilie Skog klarte det, da hun klatret til toppen av Mount Everest.
Tenk på barn og ungdom. Impulsive og godhjertede som de er. De kan lett gjøre ting de har lyst til, men som gjerne ikke er til det beste. Barn har naturlig nok et mye større prøving og feiling prosess, de trenger oss voksne som omsorgsfulle forbilder og lærere. Mange barn kunne lett satt seg ned foran datamaskinen i flere timer i strekk, om de fikk lov, og samtidig si om de ikke fikk lov; «Ja men, ALLE DE ANDRE FÅR LOV», selv om mange dataspill spilt over lang tid gir dårlig humør og konsentrasjon, irritabilitet og sinne. Mange barn kunne sikkert spist mye usunn mat hver dag, om de fikk lov, selv om usunn mat svekker både konsentrasjon, humør, og flere indre mekanismer i kroppen. Mange barn kunne sikkert holdt seg inaktive, om de fikk lov, selv om det hemmer barns motoriske utvikling. Mange barn kunne sikkert holdt seg med venner som ikke gjorde dem godt, om de fikk lov. Mange ungdommer kunne sikkert tenke seg å bestemme alt selv, være ute så lenge de ville og hvor som helst, om de fikk lov, selv om de innerst inne kjenner seg mest ivaretatt, elsket og trygg når de opplever gode grenser (som de selvsagt noen ganger utad vet å protestere mot). Men alt dette er jo en del av utviklingen. Heldigvis så får ikke barn og ungdom lov til alt de har lyst til, som de tror de vil, og dette er også frihet. Og det naturlige er også at i perioder så kan alt dette falle litt ut av normalen slik at det igjen kreves litt ekstra innsats, repetisjon og tålmodighet for å gjenopprette den gode flyt. Det er livets naturlige bølge. For om vi voksne prøver å aktivisere/motivere de til f.eks fysisk aktivitet eller et bordspill istedenfor dataspill, lære bort gode holdninger og grenser, eller forklare verdien av et godt vennskap, så kan de gjerne motsette seg det med en gang. Men så skjer det noe, (kanskje etter litt prøving og feiling) de handler allikevel på en sunn måte. De velger å være sammen med de gode vennene, de velger bevegelse, aktivitet og frisk luft, og de velger å lytte til grenser og gode holdninger, og man kan se den gode følelsen skinne igjennom – gleden, smilet 😀
Vi voksne kan ta feil valg på samme måte som barn. Men vi voksne har et valg i å velge mer bevisst, og med det skal vi jo være gode eksempler for neste generasjon. Hva ønsker du å lære dine barn? For min del så ønsker jeg til stadighet å først lære meg selv, deretter min sønn, om det som gir gode følelser, på godt og «vondt». For av og til gir det en dårlig følelse å få et nei til noe man har lyst til der og da, men som på sikt likevel gir den gode følelsen.
I et filosofisk hjørne kan man ha mye på hjertet. 😉
Hilsen Marian