I det kreative og/eller filosofiske hjørnet, en følelse av å være på rett sted til rett tid… Her er noen av sandfigurene jeg lagde forrige helg:
Nåtiden
Med eller uten klokke
Fem over tolv…
I det jeg holdt på å sette viserene på klokken så kom en mann bort og spurte om han kunne få ta et bilde av sandfiguren. Jeg sa ja og spurte samtidig han hvilken tid han kunne tenke seg å stoppe klokken på. Han svarte; «fem på tolv» og jeg spurte: «hvorfor ikke fem over tolv»? 🙂
Tiden går, selv om klokken stopper. I nåtiden finnes en ny begynnelse og slutt i hvert øyeblikk, som innpust og utpust i en usynlig rytme av symfoni. Vi er alle en del av den samme tiden, samtidig som vi bruker den ulikt.
Tenk om 0 er sammeheng. Bak 12-tallet på klokken er også 00:00 = 0. Fem minutt etterpå står også et 1-tall på klokken. Klokken/rytmen går i en sirkel av sammeheng/helhet som vi alle følger, som jorda som går i bane rundt sola, og utifra sirkelen er en (1) , i form av hvert enkelt menneske unikt. Vi er alle en unik, fra samme enhet.
Enhet
Hva er verdens største tall?
Om 0 ikke er et tall så vil jeg tro det er en (1). 0 er kjernen/cellen og sirkelen av sammenheng. Det kan også være det man ikke kan forklare eller se, og som allikevel er. Eller det kan være hvordan man ser verden i form av godhet. + en (1) og man har verdens største tall sett i sammenheng av enhet.
Sollys til jorden, i alle bølgelengder
Alt liv på jorden er avhengig av sollys for å vokse og leve. Solen er som en magnet av positivitet 🙂
Ulike bilder, samme mening.