Basen for en god helse starter ved aktivitet, og aktivitet drar med seg ønsket om et sundt kosthold (eller med andre ord; et bedre kosthold hjelper til ved fysisk trening). Forskning viser at fysisk aktivitet og ernæring har en positiv effekt på kognitive evner og skoleprestasjoner. Kunnskapen om hvorfor aktivitet og et riktig kosthold påvirker de kognitive evner er mange. Blandt annet viser det seg at trening øker mengden nerveceller.
Arthur Kramer fra Illinois University er en av de ledende forskerne på feltet inne treningseffekter. I en studie han utførte satte han sammen en treningsgruppe som utførte forskjellige kondisjonsøvelser, tre ganger i uken i seks måneder. Før og etter de seks månedene ble hjerneaktiviteten målt mens personene utførte en konsentrasjonskrevende oppgave. Det viste seg at kondisjonstreningen hadde ført til økt aktivitet i både pannelappen og isselappen. Ved en senere anledning ble det målt hjerneaktivitet med fokus på endring i mengde grå eller hvit substans. Personene i denne gruppen trente kondisjon tre timer i uken i tre måneder. Konklusjon av studien var at hjernebarken ble tykkere flere steder, blandt annet pannelappen. Hjernebarken vokste etter kun tre måneder med trening.
Studier på studier viser at effekten av trening er den største gevinsten et menneske kan gi seg selv. Enten du er ung eller gammel vil det alltid være en positiv effekt, imotsetning til det mer stillesittende liv hvor data og tv går foran all fysisk bevegelse, som deretter gir en negativ effekt. Personer i fysisk god form presterer bedre i psykologiske tester, særlig innen reaksjonsevne. Andre positive effekter av trening er at det gir bedre hukommelse og økt kreativitet, som igjen gir en økende evne for problemløsning. Trening reduserer overvekt og stress og forbedrer søvnen.
California Department of Education samler data om den fysiske formen til alle barn i California samt deres prestasjoner i skolerelaterte tester. Mer trening, og spesielt kondisjon, viser til bedre prestasjoner både i mattematikk og lesing. En skole i Florida f.eks, innførte endringer ved å redusere mengden tradisjonell undervisning og øke mengden fysisk trening. Siden forsøket startet, har barnas prestasjoner gått fra under gjennomsnittet til 16 % over gjennomsnittet i lesetester, og 17 % over gjennomsnittet i mattematikktester.
Dette året ble det innført «fysisk fostring» på flere barneskoler i Norge. Istedenfor en time obligatorisk fysisk aktivitet i uka, er det nå innført to timer ekstra aktivitet i uka. Kunne selvfølgelig vært enda mer, med tanke på at skoledagen også er blitt lengre, og at det etter skoletid venter mer stillesittende leksearbeid. MEN, litt mer er bedre enn ingenting, og det er bare til å rope et støttende HØYT HURRAAAAA 🙂
Kosthold er selvfølgelig en annen faktor som spiller inn. Det som er bra er at en aktiv livsstil ofte fører med seg et balansert og sundt kosthold. Et bedre kosthold fører til et jevnt blodsukkenivå, bedre konsentrasjonsevne, bedre humør (jevnt blodsukkernivå regulerer humørsvingninger), mindre mage/tarm problemer (lyse kornprodukter med hvetemel og melk gir ofte mer oppblåst mage og fordøyelsesproblem). Fordøyelsesproblemer hos barn f.eks vil naturlig nok skape et trivselsproblem i forhold til uro, dårligere konsentrasjon og humør.
Av erfaring (både når det gjelder meg selv, min sønn, fra arbeid gjennom barnehage og tidligere treningsgrupper jeg har hatt) så er det fantastisk å se hvilke små (eller større) endringer i aktivitet og kosthold som skal til for å skape en mer positiv effekt på et menneske som helhet. Mat er medisin og trening energi. Det er basen og grunnlaget for videre klarhet.
Hilsen Marian