Vektreduksjon/kroppssammensetning

Ved vektreduksjon: Endring er å lære og tenke annerledes. Om proteiner hjelper deg å forbrenne MER fett, så vil det vel være et lurt valg for best resultat? Hvilken endring skjer om du så langt har hatt et kosthold basert på karbohydrater, for så å bare kutte ned på karbohydratene ved ønske om vektreduksjon, uten å tilføye mer proteiner? Ved økt trening blir en ikke da MER sulten? (Proteiner hjelper forøvrig på sultfølelsen). Hjelper det da med mindre måltider? Hvordan blir kroppssammensetningen forandret selv om vekta går ned?

VIKTIGHETEN AV PROTEINER:

I de fleste tilfeller hvor folk ønsker å gå ned i vekt høres ofte snakk om en strammere kropp. Men i mange tilfeller ser en allikevel at kostholdet kanskje ikke samsvarer helt med det de ønsker å oppnå. Ved å ikke tilføye mer proteiner i kosten, så vil kroppssammensetningen blir forandret i den grad at en del muskler følger med vekttapet + noe fett selvfølgelig. Da føler man seg gjerne slankere som resultat, men ikke nødvendigvis strammere, siden mer fett enn nødvendig sitter igjen på kroppen. Badevekta viser høy vektnedgang, (ofte da i form av muskler, som også veier mer enn fett)
Ved å derimot spise mer proteiner beholder/ øker du muskelmassen, samtidig som du forbrenner FETT, nettopp fordi muskler er det som øker din daglige forbrenning, slik at energiforbruket i hvile øker. Da sitter man  igjen med en sterkere og strammere/formet kropp som resultat.
Det positive med proteiner  er jo også at det er utrolig mettende, gir balanse mellom hormoner og enzymer, balanserer blodsukkeret  og at du får nødvendig energi til både trening og ellers i hverdagen 🙂
KONKLUSJON: Spis 1 flatneve protein til hvert måltid. (fisk, kylling, egg, kjøtt, skalldyr, kesam/cottage cheese)

VIKTIGHETEN AV FETT:

Ved et variert kosthold forbrennes alltid karbohydratene først, da dette krever minst energi. Fettet blir lagret frem til karbohydratene er brukt opp. Deretter starter FETTforbrenningen. Det vil si at ved å redusere mengden karbohydrater, til fordel for mer fett i kosten, desto mer forbrenner du også fett når du trener.
En slik effekt vil være gjeldene ved  lavkarbokost, hvor man tilfører kroppen et høyt fettinntak og kutter ut karbohydrater fra kosten.

FETT/OMEGA-3:

Hvilken type fett vi velger er av stor betydning. Omega-3 fra marine kilder er å anbefale. Eksempelvis det vi får i oss når vi spiser fet fisk som laks, ørret, sild og makrell eller nøtter/oljer som mandler, valnøtter, valnøttolje, linfrøolje, olivenolje, rapsolje.
Flerumettet/umettet fett er nødvendig for smøring av ledd, og hindrer betennelser i kroppen.
Ved å spise nok omega-3 påvirker vi også hjernestrukturen som har med konsentrasjon, læring, sinnsstemning, hukommelse, intelligens og oppmerksomhet. Dette pga at hjernen inneholder 60 % fett og kommunikasjonen mellom cellene påvirkes av hvor flytende fettstoffene er. Omega-3 gir flytende fettstoffer.
Mettet fett/raske karbohydrater  fremmer betennelser i kroppen og er ikke gunstig for hjertet. Denne type fett finnes i mat som lyse kornprodukter i form av brød, pizza, kjeks, fet melk, dressinger osv.  Når vi vet dette kan vi påvirke kroppens evne til å helbrede seg selv/motvirke betennelser utifra hvilken type fett vi spiser.
KONKLUSJON: Spis rikelig med omega-3.

GRØNNSAKER, VITAMINER, MINERALER:

Nødvendig for omsetning av proteiner, fett og karbohydrater. Renser kropper og gir god fordøyelse.
KONKLUSJON: Spis en halv tallerken med grønnsaker til hvert måltid og ta gjerne et multivitamin/D-vitamin tilskudd.

DIN FORM OG UTGANGSPUNKT:

Vi er alle ulike med hvert vårt utgangspunkt og mål. En godt trent person , med f.eks høy muskelmasse og som samtidig trener mye kondisjon, kan også spise mer karbohydrater, i tillegg til fett. Muskelmassen gir automatisk høyere forbrenning, samtidig som man ved lange kondisjonsøkter kan dra fordel av å forbrenne karbohydrater først, for vedvarende energinivå.
Ved overvekt kan et kosthold basert på lavkarbo (uten karbohydrater) være en fordel ved en ønsket livsstilsendring.  Mye mettet fett/skadelige karbohydrater i kosten kan ha ført til at kroppen er blitt «immun» mot karbohydrater, slik at kroppen ikke forbrenner fett uten at karbohydratene kuttes ut helt.
KONKLUSJON 1: Jo bedre form en person er i , desto mer karbohydrater kan en spise. En god ide kan være å først prioritere karbohydrater til måltidene; frokost, samt før og etter trening.
KONKLUSJON 2: Du og din venninne kan som sagt ha et helt forskjellig utgangspunkt og mål i forhold til både trening og kosthold. Å sammenligne kosthold er derfor ikke å anbefale.

Starten på en livsstilsendring er å lære hva som er et sunt kosthold og finne en livsstil som DU kan klare å leve med i lang tid fremover. I begynnelsen kan det derfor være lurt å få inn gode vaner, ved hjelp av mye repetisjon i et opplagt kostholdsprogram. Etter verdt som rutinen er på sin plass, så har man også mer balanse i kostholdet.

Et balansert kosthold kan være å spise sunt 80% av tiden. Unn deg noe ekstra/spis det du har lyst på en dag i uken.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *